Hva med å overlate ansvaret til leverandøren?

Noe er på gang på flere av Salmar Nords flåter. Alt ser tilsynelatende normalt ut, men i kulissene sørger ny teknologi for en liten revolusjon.

I samarbeid med Cargill/Ewos har oppdretteren oppgradert et 20-talls flåter med automatiske luker der fôret leveres både berørings- og bemanningsfritt. Nå er de klare for neste steg – at SalMar Nord kan slutte med overvåking og bestilling. Det ansvaret ønsker Cargill/Ewos å overta.

Vi har tatt en prat med Fredrik Fredriksen i Cargill/Ewos, og Alf-Arild Jakobsen i SalMar Nord for å høre om prosjektet. Én ting er de skjønt enige om – lenge før de er i mål – dette er fremtiden.

Transport er en utfordring – vil bort fra faste ruter

Det er lange avstander langs kysten, og Cargill/Ewos har lenge jobbet med løsninger for å optimalisere fôrleveranser. Fredriksen drar blant annet  frem samarbeidsavtalen Fjordfrende med Skretting. Før gikk selskapene med hver sine fôrbåter langs samme rute samtidig. Samarbeidet gjør at de nå går med én båt, i tillegg har fyllingsgraden økt. Men Cargill/Ewos har visjoner ut over det.

– Vi går jo fremdeles i rute mellom faste steder, og kundene bruker unødvendig tid på å orientere seg om når vi kommer. Det hadde vært mye enklere for en kunde om han i stedet kunne stole på at båten kom når det var nødvendig. Og dit er vi nå på vei.

Automatisering er en trinnvis prosess som mange har begynt på

Fredriksen forteller at første trinn i prosessen er automatiske luker, noe som stadig flere installerer. Det gir Cargill/Ewos muligheten til å levere berøringsfritt.

– Neste trinn er å installere automatisk overvåking av fôret i siloen. Det gjør det enklere for oppdretteren å holde oversikt, men det åpner også for at vi kan ta ansvar for overvåkingen. Kunden slipper logistikk rundt bestilling, og vi sørger for at det alltid er nok fôr. Han understreker at automatisering kan skje uavhengig av hvilket system kundene velger.

– Oppdretterne velger hvilken leverandør og system de vil bruke for overvåking og åpning av lukene, vi kobler oss bare opp mot disse. Det eneste vi trenger, er et API som kobles mot vårt system. Altså en data-fil som gjør at opplysninger kan overføres til oss.

Er det lønnsomt å automatisere?

Over tid har SalMar Nord oppgradert én og én flåte til å bli bemannings- og berøringsfrie ved hjelp av Sobit luker og scannere fra Moen Marin. Alf-Arild Jakobsen har bare gode erfaringer, og han mener at gevinsten vises tidlig.

– Når vi har installert helautomatiske luker, så er det fôrbåten selv som åpner lukene. Ellers måtte vi hatt to mann der, som jobber i flere timer. Det merkes særlig om båten kommer på natta, for nå kan de som skal på jobb om morgenen, sove i stedet.

Fredriksen opplever at andre oppdrettere sier noe av det samme.

– De snakker om gevinst fra dag én med automatiske luker. Totalt sett tror jeg det er god økonomi for alle parter. Vi får større fyllingsgrad, og vi ligger kortere tid ved lasting. Alle tjener på det!

– Det viktigste er at de faste folka er klar til å gå på jobb om morgenen

Vi ber Alf-Arild Jakobsen nevne det som har betydd mest for SalMar Nord økonomisk, og han begynner å snakke om utgifter og sparte lønnskostnader, men ender med å si at det egentlig koker ned til én ting:

– Den største gevinsten er at vi har de faste folka på jobb om morgenen. At de kan gå i gang uten forsinkelser – det sparer oss for mye styr og planlegging. Når fôrbåten kommer nattestid, er automatiske løsninger gull verdt. Det tar mange timer å ta imot fôret, og folk har krav på hviletid etterpå. Vi har bruk for at folk er i jobb på dagtid.

Når kolonnekjøring stopper fôrleveransen…

– Og apropos komme seg på jobb… Du har kanskje hørt om Bekkarfjord-Hopseidet og kolonnekjøring på radioen? Mens havet ligger alldeles blikkstille, og fôrbåten kommer som avtalt, sitter arbeidsfolket i bilkø på grunn av uvær over fjellet. Så ingen er til stede på anlegget for å ta imot fôret.

Ser frem til at fôrleverandørene tar ansvar for overvåking

Selv om SalMar Nord allerede har opplevd store fordeler, ser Alf-Arild Jakobsen virkelig frem til neste skritt – at fôrleverandøren også tar hånd overvåking og leverer automatisk.

– Vi har bygd opp for automatikk og får stadig flere bemanningsfrie mottak, men fremdeles må vi melde inn alt av bestillinger 14 dager i forveien. 400 tonn fôr hver dag. Det er mye logistikk, det. Og mange timeverk.

– Før jul skal vi i SalMar Nord slutte med overvåking av fôr på tre av flåtene. Da tar Cargill/Ewos over ansvaret og vil sørge for at siloene har nok fôr til enhver tid. De kan planlegge frakt og levering ut fra reelle behov, i stedet for å vente på oss. Vi slipper mye arbeid, så dette er en vinn/vinn-situasjon.

Nøyaktige målinger må til hvis fôrleveransene skal automatiseres

Jakobsen understreker at før et anlegg kan helautomatiseres, må de være sikre på at de har gode målinger.

– Vi har testet ulik teknologi over tid. Vi ser at Sobit-scanneren fra Moen Marin er veldig nøyaktig, og hvis bestilling av fôr og levering skal skje automatisk, så er jo det en forutsetning.

Han smiler plutselig lurt og legger til.

– Eller kanskje vi bruker scanneren som påskudd for å ta steget inn i en mer helautomatisk verden? Det er i så fall greit, for vi ser at dette er fremtiden!

Teknologiske nyvinninger

Jakobsen ivrer generelt for teknologiske nyvinninger.

– I tradisjonell oppdrett er det mye å gå på sammenlignet med annen industri. Det folk leser om i avisene – artikler som gir inntrykk av at bransjen er på vei inn i fremtiden – handler om landanlegg og havmerder. Der har de kommet langt, men det er jo bare en del av bransjen. Vi har hatt samme teknologi til sjøs i over 20 år, så her har vi mye å gå på. Jeg ser frem til flere bemannings- og berøringsfrie anlegg.

Hvem er det som driver utviklingen?

Men han forteller at folk er ivrige, og alle ser fordelene med automatisering. Det største problemet er at bransjen og bedriftene ikke har kommet langt nok. Fredriksen må si seg enig.

– Det er ti år siden vi begynte å sette luker på siloene. Men bransjen henger fremdeles etter, så det er nok vi som driver utviklingen fremover akkurat nå. Vi har åpnet for arbeidet, snakket om det og satt i gang prosjekter. Men det trengs jo også et visst volum for å få effektivitet og lønnsomhet, så det er vel naturlig at store aktører som Cargill/Ewos og SalMar Nord går foran.

I samarbeid med Cargill/Ewos har oppdretteren oppgradert et 20-talls flåter med automatiske luker der fôret leveres både berørings- og bemanningsfritt. Nå er de klare for neste steg – at SalMar Nord kan slutte med overvåking og bestilling. Det ansvaret ønsker Cargill/Ewos å overta.

Vi har tatt en prat med Fredrik Fredriksen i Cargill/Ewos, og Alf-Arild Jakobsen i SalMar Nord for å høre om prosjektet. Én ting er de skjønt enige om – lenge før de er i mål – dette er fremtiden.

Å vite hva som er forventet forbruk, er nøkkelen

Fredriksen er opptatt av forventet forbruk, som han kaller selve x-faktoren. Jo sikrere estimat du har, jo bedre effekt vil det gi for hele verdikjeden.

– Inventory management. Eller god, gammeldags lagerstyring. Når vi styrer lageret, får vi tall direkte fra flåten og vet hvor mye fôr som er i siloen. Dermed kan vi estimere forbruk de neste dagene, legge opp levering ut fra reelle behov, og fôrbåten vil få optimal fyllingsgrad og reiserute.

– Når vi automatiserer, får vi også en betydelig miljøgevinst. Vi unngår overfylling, vi kan gå med fulle båter, og vi trenger færre turer. Det gir bedre infrastruktur for hele bransjen, og det blir mer klimavennlige og lønnsomme løsninger.

Les mer om Sobit

Publisert 22. september 2020